Dette er Sussi! Hun er kattepusen til foreldrene mine, egentlig så er hun min men jeg kunne aldri tatt henne fra mamma og pappa. Pappa og Sussi er bestevenner så jeg tror hun ville blitt ekstremt lei seg om hun ikke fikk være med han dag inn og dag ut. Bildet er tatt Julaften 2008, da måtte hun til dyrlegen og fiksa labben sin for hun hadde fått en infeksjon i den etter at hun hadde krangla med en annen pus, smart jente.. Så her ligger hun i senga mi, under dyna og varmer seg etter at hun har kommet hjem. Stakkar, hu var helt borte. Tilbake til temaet... ^^
Dagen vi kom hjem med henne, første matbiten hun tok! Herregud hun var så liten da, halvparten så stor som hun er nå, 4 måneder senere.
Phoebe har vært syk helt siden vi fikk henne og vi visste ikke hva det var på lenge men vi hadde henne inn og ut hos dyrlegen en god stund og tok massevis av tester.. Hun hadde nemlig diare hver eneste gang hun gikk på do, og så klart så tråkka hun jo i det og vi måtte vaske henne hver eneste gang stakkar, det var ikke akkurat så svært koselig for henne. Midt på natta kunne vi våkne og det stinka no veldig og da var det bare å finne Phoebe og vaske henne med en gang.
Vi fant ut etter en god stund at det var Tritrichomonas Foetus hun hadde. Tritrichomonas Foetus er noe som er mere vanlig hos rasekatter enn en vanlig huskatt og tydeligvis spesielt hos Bengals.. Det var jo super flott at de som hadde oppdretta henne hadde fulgt med og sett at noe var galt med henne *kremt* De hadde jo ingen aning i det hele tatt, noe som var ganske frustrerende.. Hun må ha fått det fra en av katten dems også fordi Tritrichomonas Foetus kan bare bli smitta fra katt til katt gjennom feks toalettet dems. Eierne sa at ikke noe var galt med kattene dems men at de ville få dem testa, har ikke hørt noe som helst om det etterpå. Jeg har sendt mailer til dem og dem svarer på så lite som mulig. Forferdelig at det er sånn med enkelte folk, de utgir seg for å være kjempe vennlige og profesjonelle og når man har kjøpte noe fra dem så bryr dem seg ikke i det hele tatt.
Når vi endelig fikk vite hva som var galt med henne og at det var en kur osv så fikk vi tilsendt en veldig sterk antibiotika fra utlandet et sted (Spania eller noe tror jeg det var..) som hun måtte gå på i to uker. Vi fikk helt sjokk når vi fikk tablettene for de var så store som sånne kapsler som vi mennesker får! Herregud tenkte vi og ringte til dyrlegen for vi syntes de var forferdelig stor for den lille pusen vår.. Men joda, det var riktig at de skulle være så store. Oh my god.. Ja du kan tro at det var et strev å prøve å få de ned!! Jeg måtte holde henne i et håndkle ellers klorte hun meg helt opp, også måtte går åpne munnen hennes og få det ned, fant ut etter en stund at det hjalp hvis hun fikk litt vann samtidig også så hun fikk svelget den litt enklere. Men huff a meg for et strev det greine der var.. Værste var at når de to ukene var over så måtte vi fortsette en uke til, for hun var ikke helt frisk enda, hjelp...
Uansett, det ser ut som om hun har blitt mye bedre, har ikke sett at hun har hatt diare på litt over en ukes tid så det er jo kjempe bra, og derfor syntes veterinæren det var greit å kastrere henne også. Så på Torsdag morgen skal Gary dra til dyrlegen med henne og få henne kastrert, det er så altfor tidlig for meg så jeg får ikke vært med, noe jeg synes er litt trist men det er vel like greit siden jeg alltid blir så sentimental når det gjelder sånne ting, hihi.
Jeg får ihvertfall være med å hente henne!
Her er et par bilder av Phoebe, vår lille Bengal!
Her ligger hun under klatretreet sitt og slapper av! *strekke seg*
Her leker hun med yndlings-bamsen sin i vannbalja hennes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar