Jeg innser at jeg veldig ofte kan virke ganske negativ når jeg skriver på bloggen min. Det er desverre veldig ofte sånn at jeg klarer ikke alltid å se lyset i enden av tunellen og da bare surrer og tenker jeg på alt det negative og jeg faller lenger og lenger ned den dumme spiralen. Derfor blir det kanskje mange "triste og tunge" inlegg.
Bloggen min er det eneste stedet jeg tør å fortelle sannheten, jeg klarer nesten ikke å si det høyt uten at jeg blir veldig lei meg. Jeg forstår det på en måte litt bedre hvor sant det er når jeg sier det høyt enn når jeg skriver, kanskje det er fordi når jeg sier det høyt så er det som regel til noen andre og jeg blir så lei meg når jeg ser ansiktet dems fordi dem blir lei seg for meg også..
Skrive på bloggen min om hva jeg tenker og føler er på en måte terapi, jeg føler jeg får ut en del som jeg ellers bare ville sitte og gruble på inni hodet mitt og til slutt så sprekker jeg. Men når jeg skriver her så letter "trykket" litt.
Siden dette er mitt lille "sanctuary" så kan jeg være så ærlig jeg bare vil, selv om det blir negativit. Jeg skal prøve å poste noen koselige inlegg også!
Jeg må bare komme meg opp fra hullet jeg har gravd meg! Hehe.
Hmmh, Sanctuary.. Det minna meg på en HIM sang! Endelig fant jeg en jeg kunne bruke.. Makan, slå av "embedding" på nesten alle sammen, hva er det for noe tull da.
Det å ha M.E er tungt, det at man hele tiden blir dårligere gjør det ikke bedre.. Og derfor er det så altfor "lett" å bli deprimert i tilegg til alt annet.
Det har vært mye opp og ned, frem og tilbake med depresjon siden jeg ble syk. Det er så mye å ta innover seg og til tider kan det virkelig bli for mye, spesielt når det virker som om alt bare går til dass..
Jeg ville egentlig ikke prøve noe anti-depressiva men til slutt så ga jeg inn og sa til legen min at jeg ville i det minste gi det er forsøk. Så i fjor sommer prøvde jeg en type anti-depressiva og jeg håpet så inderlig at det kanskje kunne hjelpe litt, jeg hadde også hørt om andre med M.E som har følt seg bedre av det, så jeg tenkte det kunne kanskje hjelpe meg på mer enn bare en måte.
For det første så gikk jeg fort opp i vekt og ganske mye.. Det hjalp vel ikke akkurat noe særlig å føle seg som ei feit bolle i tillegg til å være deprimert og alt. Jeg fikk bare mindre lyst til å gå ut siden jeg følte meg så fæl og plutselig ble mange av klærne mine så små.. Nei jeg spiste ikke veldig mye mer eller noe sånn, det var en av bivirkninge og så klart så skulle jeg jo få den! Når jeg tenker på det nå så må jeg le litt av det..
Ikke nok med å gå opp i vekt så hadde det andre effekter på meg også. Jeg var mye kvalm, svimmel, sov veldig mye, drømte om så vanvittig mye uvirkelig og rart, hadde mindre energi enn før og følte meg nesten mer deprimert. Så den erfaringa ble ikke god.. Alt gikk jo helt andre veiene enn hva jeg hadde håpet!
Etter et par måneder så orket jeg ikke mer og sa at nok var nok og slutta med de.
Jeg følte jeg sakte men sikkert ble litt bedre igjen når jeg sluttet med de, men ikke like bra som før på en måte.
Mange har sagt til meg at jeg burde prøve å trene, gå turer, gjøre ting som gjør meg glad, spise annerledes eller bla bla.. Hadde jeg ikke hatt M.E så kunne jeg vel ha gjort alle tingene for å prøve å bli bedre! Men jeg ville vel kanskje ikke vært deprimert til å begynne med.
Det å spise bedre kan jeg alltids klare å gjøre, men jeg faller som regl av "vogna" hver eneste gang jeg prøver.
Joda, det finnes mange forskjellige anti-depressiva som man kan prøve osv, men jeg har ikke lyst til å bli enda værre enn hva jeg er nå. Det føles som om hver gang jeg prøver noe nytt så ender jeg bare opp med å bli værre enn jeg var før jeg prøvde det. Det blir en ond sirkel... Jeg blir litt rar og paranoid >_>
Jeg har ikke prøvd like mye som mange andre har for å bli frisk av M.E, så kanskje det er noe der ute som ville funket for meg selv om det ikke funket for andre.
Men allikevel så står jeg ovenfor problemet at jeg er redd for å bli værre enn hva jeg allerede er. Er det kanskje verdt det for å bli frisk? Selv om man kan ende med å dytte seg lenger og lenger ned i det sorte hullet.
Jeg skal prøve akupunktur for å litt mer energi, eller vel.. Det er det jeg håper og få ut av det! Jeg føler ikke det er så "farlig" å prøve det som å starte på noen medisiner eller en vidunder kur som LP.
Foreldrene mine var så snille og sa de ville betale for den første måneden for meg så da krysser jeg fingrene og håper at det vil i det minste gi meg litt mer energi og kanskje hjelpe på noen andre ting også. Jeg tror ikke det vil gjøre meg frisk, men det er greit så lenge jeg i det minste føler meg litt bedre. Et lite oppløft for å gi meg mer energi ville vært godt.
Kanskje jeg endelig kunne orke å gå litt mer tur med kjæresten min og ta med katten vår ut også. Jeg savner å gå tur, jeg savner å ikke behøve å planlegge flere timer i forveien før jeg skal gå tur. Vi gikk en tur her om dagen for jeg følte meg litt bedre men det endte jo med at jeg måtte sette meg ned etter 5 minutter, så ble vi sittende der lenge og snakke noe som var veldig koselig. Det var godt bare å være ute og sitte der og trekke inn den deilige litt kalde natteluften.
Det var ganske så sent når vi gikk ut, 11-12 tiden på kvelden. Men det er ikke før sent jeg har energi til å gå ut uansett så.. Jeg liker det veldig godt ute når det er mørkt, synes det er så fint sånn som gatelysene lyser opp rundt deg, sitte og titte på den svarte himmelen med alle stjernene og månen.
Hmmh, jeg føler meg så mye bedre nå. Det var det jeg sa, det her er god terapi! Hehe.
Jeg har hatt en tung dag og vært ganske lei meg så det var godt og bare få skravlet litt og klart å tenke på litt andre mer positive ting.
Åh, det er noe jeg må nevne, jeg fikk en så koselig kommentar fra ei jente som jeg tror følger bloggen til Hege og må ha sett meg der. Det var bare så koselig og det gjorde meg så glad! Bare en liten ting som det kan gjøre meg så utrolig glad. Og jeg som trodde det bare var to mennesker som leste bloggen min, tihi.
Tusen tusen takk Lilljekonvall :)
Siden jeg har brukt to andre youtube videor i dag så får jeg vel slutte med en også da! Ville bare legge til noe som kanskje får dere til å le.
Jeg gleder meg så vanvittig mye til denne filmen kommer ut, Despicable Me kommer på kino! Ser på traileren til den nå og da bare fordi den ser så festlig ut. Også elsker jeg den lille jenta Agnes! Herregud hun er jo bare super nydelig da! "It's so fluffy I'm gonna die!" senere.. "It's so fluffy" også rister hun enhjørning bamsen, haha, så herlig.
Her er noen av de søte/morsomme delene, håper dere liker den!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar