I går og litt generelt.

I går hadde jeg en så forferdelig dårlig dag, huff.. Jeg følte meg ikke i hundre når jeg sto opp men trodde det ville gå over utover dagen slik det gjør noen ganger. Men desverre så gikk det ikke over..

Jeg følte meg lenge kjempe uvell og måtte til slutt bare gå å legge meg i senga og da var det akkurat som om kroppen ble helt paralysert, jeg klarte ikke snakke, snu meg eller løfte en eneste muskel.. Bare det å puste var egentlig et enestes stort slit.
Kjæresten min kom inn og la seg i senga sammen med meg, ganske bekymra for meg. Til slutt begynte jeg bare å grine for jeg ble så utrolig redd for hva som skjedde med meg, det var ingen god følelse i det hele tatt og ikke engang klare å snakke og føle som om kroppen hadde stoppa helt. Ikke engang når jeg gråt klarte jeg å gjøre det ordentlig heller, det var bare tårer som fosserant nedover kinnene mine men jeg klarte ikke gjøre noe med det.

Etter å ha ligget i senga en lang stund så klarte jeg endelig å bevege meg litt og litt mer og etterhvert orket jeg å snakke også. Det var akkurat som om jeg kom ut av en transe eller noe sånt rart, jeg lå der bare og følte jeg var i en kropp jeg ikke kjent igjen i det hele tatt..

Jeg har hatt M.E i snart 7 år så man skulle jo tro jeg ville bli vandt med en del av disse dumme tingene som skjer men sånn er det ikke.. Jeg føler at det eldre jeg blir det dårligere blir jeg bare. Kanskje det er fordi jeg ikke orker å bevege meg så mye og derfor blir kroppen bare enda mere sliten eller kanskje det er fordi flere viruser/infektioner klarer å byggge seg opp i kroppen min, jeg vet ikke.

Det føles ikke som om det er noe vits å gå til en lege heller for jeg føler ikke at de kan gjøre noe som helst for meg. De vet jo nesten ikke helt om de faktisk tror at M.E finnes.. I Norge så har jeg en lege som egentlig er ganske alright og han har vært veldig flink og forståelsesfull men det er jo bare så mye han kan gjøre.
Jeg hater og finne en ny lege for jeg hater virkelig og måtte fortelle hele livshistorien min og alt det tullet der gang på gang. Jeg burde nok ha funnet meg en lege her i England men jeg har bare ikke hatt lyst så langt. Jeg var hos legen for lenge siden for jeg var så fryktelig dårlig.. Hun forsto vel egentlig ikke helt hva M.E var og sa det ikke var noe å bekymre seg om og at hun ikke kunne hjelpe meg med noe som helst rett og slett.. Hun ville vel helst bare ha meg ut av rommet sitt så hun kunne fortsette med neste pasient eller noe.
Når jeg møter sånne leger så blir jeg så vanvittig "put off".

Jeg skulle ønske det var noe som ville definitivt gjøre oss med M.E friske og gi oss et normalt liv tilbake, noe som ikke behøvde å koste en arm og et bein...
Jeg har lært mange ting siden jeg ble syk, så på en måte har jeg fått med meg noen erfaringer som andre friske mennesker ikke har. Jeg tror alle som har en langvarig sykdom som får hele livet snudd opp ned får med seg en erfaring i livet som vi bør sette pris på, men allkievel.. Jeg skulle ønske vi kunne få et normalt liv tilbake. Være en del av verden, føle at man klarer å få til noe, at man faktisk har noe å gi og ikke føle at man hele tiden trenger hjelp til alt.

Vel det var min rambling for i kveld...

~ S.M.A